Forfatter: petterhanssen

Kryptovaluta

I 2009 kom bitcoin på banen som den første kryptovalutaen. Dette gjorde det mulig for to parter å handle med hverandre uten en tredjepart som var nødt til å verifisere transaksjonen. Dette desentraliserende systemet kan være med på å kutte ut banker og andre parter, som vanligvis ville stå frem som en sikkerhet ved transaksjoner mellom parter som ikke nødvendigvis stoler på hverandre. Dette er også noe av grunnen til at systemet kan være såpass revolusjonerende. Bitcoin og kryptovaluta er en kryptert data-streng som betegner en bestemt valuta. Disse valutaene blir overvåket og organisert av et nettverk som består av et P2P/likemannsnettverk, også kalt blockchain. Resultatet av dette vil være en mer sikker måte å drive kjøp, salg og overføringer.

Blockchain

Blockchain er en database hvor hver av nodene inneholder lik informasjon. Node er en enhet i et nettverk. Denne databasen er åpen for hvem som helst til å overvåke og observere. Her kan hvem som helst få oversikt over transaksjoner. Hvem har handlet med hverandre? Hva ble kjøpt? Hvilke land ble transaksjonene gjort fra? Osv. Med andre ord er dette en databasa med digitale eiendeler som gjør det vanskelig eller umulig å hacke. Plattformen fremmer åpenhet og tillit.

Bitcoin som største blockchain

Bitcoin, som den største kryptovalutaen har en markedsverdi på over 872 milliarder dollar. Dette gjør også bitcoin sin blockchain til den største. Når noen kjøper bitcoin får man ingen fysisk eiendel, men heller en balanse lagret i blockchain systemet. Ved fullføringen av en overføring har transaksjonen gått gjennom 3 konfirmeringer. Andre kryptovalutaer kan ha et annet antall med konfirmeringer, men bitcoin har 3. Når dette er fullført har det blitt publisert en ny «block» som inneholder transaksjonen.

Hvordan kan blokkjeder og kryptovaluta brukes i Norge?

Bitcoin ATM er en minibank hvor det er mulig å kjøpe kryptovaluta med sitt eget bankkort eller kredittkort. Dette finnes i store deler av verden, men ikke i Norge. Det kan være en ide å implementere disse i samfunnet. Ikke bare så det offentlige får økt tilgang til å handle krypto selv, men også for å gjøre fenomenet enda mer utbredt. De siste årene har krypto bruken hatt stor økning i verden, men det er fremdeles potensialet for høyere innføring av bruken til det dagligdagse.

På grunn av viktigheten med at staten skal være transparente kan dette brukes av den Norske stat ved eventuelle transaksjoner. Det offentlige ville kunne hatt muligheten til å ha oversikt over hva skattepenger blir brukt til. Det er stadig et tema i nyheter eller medier angående hvordan og hva det Norske budsjettet blir brukt på. Hvis bitcoin eller annen krypto hadde blitt brukt kunne dette blitt undersøkt uten godkjenning fra myndighetene.

Ikke bare den Norske stat kunne begynt å bruke kryptovaluta til å handle, men også store selskaper i det offentlige næringslivet kun ytet godt av dette. Selskaper som har ønsker om å øke tilliten hos sine investorer/brukere kan yte godt av å fremstå som transparente. Siden Bitcoin og blokkjeder fremmer dette vil det være stort potensialet for bedrifter under tungt vær å vise sine handler.

Konklusjon

Jeg vil si at den enorme økningen av handel og bruk av kryptovaluta de siste årene er et resultat av mulighetene til å bruke dette som en investering. Mange kjøper og selger krypto hovedsaklig for å tjene penger. Kryptoen blir brukt som en slags aksje. Siden så mange nå eier krypto vil det også komme en naturlig økning av bruken i hverdagen. Potensialet er høyt for en videre økning og kanskje en dag vil krypto ha tatt over for vanlig valuta.

Kilder

https://www.mckinsey.com/industries/technology-media-and-telecommunications/our-insights/how-blockchains-could-change-the-world

https://help.coinbase.com/en/coinbase/getting-started/crypto-education/what-is-the-bitcoin-blockchain

Hva er Finn.no?

Finn.no er et nettsted hvor brukerne har tilgang til å selge/kjøpe ting. Dette kan være alt fra møbler til hus. Både privatpersoner og bedrifter kan publisere sine annonser på nettsiden. Brukerne får også muligheten til å kommunisere med hverandre, stille spørsmål om annonsen og til og med legge inn sine bud. Det er også mulig for personer å reklamere for seg selv som blant annet håndverker. Tjenesteytere kan dermed være hvem som helts. Enten om du skal selge et produkt, kjøpte noe eller om du leter etter jobbrelaterte annonser.

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er de ressursene og midlene vi bruker når vi skal finne ut hva det beste valget vil være ved kjøp av et produkt eller en tjeneste. Under lister jeg hva finn.no gjør for å oppnå best resultater ved hver av de ulike kostnadene.

Søkekostnader:

Ved et salg på finn.no, blir selgeren nødt til å fylle inn informasjon om produktet. Dette hvilket tema produktet går under, hva prisen er, hvor det selges og en beskrivelse av produktets stand. Videre får kjøper mulighet til å filtrere sine søk og skreddersy hvilke produkter de selv ønsker skal poppe opp. Kjøper kan f.eks. sette en makspris, maks reiseavstand og om produktet skal brukt eller nytt.

Informasjonkostnader:

Denne kostnader kan bygge videre på forrige kostnad, søkekostnaden. Informasjon legges ved produktet når annonsen publiseres. Til tider kan denne informasjonen dekke det grunnleggende. Om søker ikke har fått den informasjonen de ønsker, er det en chat funksjon som gjør det enkelt å kontante selger for å stille spørsmål om det man lurer på.

Forhandlingkostnader:

Når en annonse publiseres får selgeren mulighet til å sette en ønsket pris. Videre kan de som ser på produktet eller tjenesten legge inn bud. Ofte vil disse budene bli gitt ved å sende en melding direkte til selgeren, via chat funksjonen. Dette setter dermed i gang forhandlinger direkte mellom kunde og selger.

Evalueringkostnader:

På finn.no hvor det ikke tas i bruk en tredje person som overser selve transaksjonen, kan det være skummelt å selge eller kjøpe produkter. Som regel vil dette gå fint, men det vil alltid være en liten risiko for at en av partene begår svindel. Dermed har finn implementert noe som kalles «trygg handel». Dette er når selger ikke mottar penger før kjøper har fått sitt produkt, eller kjøper ikke mottar produkt før finn har mottatt pengene som selger skal få.

Konklusjon

Finn.no er en nettside som skal gjøre det trygt og enkelt for selgere og kjøpere å forhandle/handle med hverandre. Siden er tilgjengelig for alle og hvem som helst kan besøke nettstedet. Ved eventuelle problemer kan man også ta i bruk finn sine hjelpemidler eller «kontakt oss» funksjoner, hvor man kan få hjelp til å løse sine problemer.

Kilder:

https://hjelpesenter.finn.no/hc/no

https://www.finn.no/

Produksjon ved hjelp av 3D-printing har blitt høyere de siste årene. Det kan være flere grunner for dette, men hovedfaktoren som ofte spiller inn er effektiviteten. I tillegg til dette er det flere andre faktorer som gjør printerne lukrative for bedrifter.

Svært effektive

3D-printing er svær kostnadseffektivt ettersom de ikke følger den tradisjonelle produksjonsmåten hvor en modell ofte består av flere mindre deler kuttet ut av større materialer. Tidligere har det ligget igjen biter og rester av materialer. Dette skjer ikke ved 3D-printing. Produktet blir printet/kopiert direkte i sin endelige form, uten å hente materialer av allerede eksisterende ressurser. Bedrifter og selskaper kan også velge hvilket materialet de vil produktet skal bestå av. Dette blir gjort fort og enkelt, kun ved å bytte ut «patronene» til printerne.

Produktet som skal printes kan også endres fort om det skulle være en produksjonsfeil. Da vil det bli gjort endringer i oppskriften som lages i dataprogrammer og sendes til printeren. Endringer er enkelt tilgjengelig og kan gjøres utenom å endre store maskiner på en hel fabrikk. Ettersom endringer er såpass tilgjengelige vil det også gå fort å printe prototyper og modeller som kan vises til eventuelle investorer eller ansatte i et design team.

Muligheter for Norsk produksjon

Det er svært få norske selskaper som produserer sine egne produkter her i Norge. Dette på grunn av den høye prisen på Norsk arbeidskraft. Ved implementeringen av 3D-printere kan Norske selskaper la maskinene stå for produksjonen noe som vil ha lavere behov for manuell arbeidskraft. Bedriftene vil kunne spare store summer på dette og potensielt kunne flytte sin produksjon til Norge. Ikke bare kan dette være lukrativt for Norge, med tanke på skatt og inntekter, men produkter som produseres i skandinaviske land og Europa blir ofte sett på som mer troverdig og høyere kvalitet.

Konklusjon

Jeg vil konkludere med at 3D-printing kan være veldig effektivt om gjort riktig. Det kommer alltid til å være motstandere og folk som tviler ved ny teknologi, men det er vanskelig å gå imot alle de positive egenskapene til 3D-printing. Jeg mener denne teknologien er det neste store, på grunn av effektiviteten ved produksjon, men også når det gjelder kostnader. Dette vil riktig nok gå utover ander selskaper so tidligere har stått for transport, levering av materialer og fabrikker som har stått for produksjon. For samfunnet kan 3D-printing være negativt for mange, men svært bra for bedriftene selv.

Kilder:

https://academy.archistar.ai/why-is-3d-printing-the-next-big-thing

https://3dprinting.com/what-is-3d-printing/

Målet med KI vil som regel være å effektivisere enn viss arbeidsoppgave. Dette også med et formål om å gjøre ting lettere for mennesker. Oppgavene som skal utføres av KI krever en viss «intelligens» og robotene eller programmet som skal utføre oppgaven må programmeres deretter. Dette kan føre til at f.eks. produksjon vil gå fortere. Bedrifter vil også få muligheten til å spare store summer ved å bruke mindre fysisk arbeidskraft og kunne kutte ned på antall ansatte.

Arbeidsledighet

Hvis bedrifter bestemmer seg for å implementere KI i sitt arbeid vil det nødvendigvis ikke være like høye behov for fysisk arbeidskraft lenger. Ved å da kutte sin bemanning vil bedriften direkte bytte menneskelige ansatte med roboter. Bedriften vil kunne kutte sine utgifter samtidig som effektiviteten øker. Selve selskapet vil kunne gange av en slik beslutning, men det vil gå hardt ut mot de tidligere ansatte og samfunnet. Mennesker vil bli arbeidsledige og eventuelt søke om trygd eller annen for for bidrag andre steder. Når et individ går uten jobb over en lenger periode med tid kan dette blant annet føre dårlig fysisk helse, men også en dårligere psyke. Forskjellen mellom samfunnet vil også potensielt øke og klasseskillet vil bli større.

Er KI bra?

Om man syntes kunstig intelligens er bra eller ikke vil variere fra person til person. En bedrifts eier med mulighet for å forbedre sine resultater vil mest sanssynlig være stor fan av KI, arbeideren som mister jobben liker det tvilsomt. KI kan trolig levere gode og stort sett bedre resultater enn mennesker, men det vil være enn mangel på følelser og empati. Valgene som blir gjort vil dermed kun baseres på data og innhentet informasjon. Dette ene, og viktige punktet er viktig når man skal drøfte om KI er bra, eller ikke.

Nedentil legger jeg ved en artikkel som går dypere i viktigheten av det menneskelige aspektet ved beslutningtaking. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/dette-er-utfordringene-med-kunstig-intelligens

Hva er kunstig intelligens?

Artificial Intelligence (AI) eller Kunstig intelligens (KI) på norsk er en fellesbetegnelse på teori og utvikling av datasystemer som utfører handlinger som vanligvis ville krev menneskelignende egenskaper. F.eks visuelle oppfatninger, språk oversettelse og beslutningstaking. Dette kan brukes utvikling av roboter og selv-arbeidende datasystemer.

Hvordan lærer KI?

Det jeg syntes er spennende med kunstig intelligens er ikke hvordan dataprogrammer skal etterligne menneskelig intelligens, men hvordan programmet skaper sine egne tanker og grunnlag for rasjonelle valg. Ikke bare skal programmet tenke rasjonelt, men det skal også opptre rasjonelt. Et dataprogram med hensikten om å ta egne valg, må bli trent opp for å gjøre så. Dette kan gjøres på flere ulike måter, men en av de vanligste vil være «prøve og feile» metoden. Dette resulterer i at programmet selv prøver seg frem for å finne riktige løsninger på problemet som er tildelt. KI bruker dermed progressive algoritmer som lar innhentet data gjøre selve programmeringer. Dermed vil KI lære underveis via erfaring, på samme måte som mennesker.

Kan KI bli for bra?

Disse programmene som har mulighet til å lære konstant har et stort potensialet. I teorien vil KI ha muligheten til å bli mye mer effektiv og skuddsikker enn det mennesker er selv. Dermed vil det være aktuelt at flere og flere jobber vil bli overført til roboter og kunstig intelligens. Et resultat av dette vil være at mennesker mister jobbene sine, ettersom de ikke lenger har mulighet til å konkurrere med KI.

Mine tanker

KI er et spennende tema, som jeg gleder meg til å lære mer om. Ikke bare hvordan systemene fungerer, men også hvilke resultat som forekommer. Vi er nå i uke 2 av semesteret og vi har kommet godt i gang. Det vil komme mange spennende temaer fremover, spesielt knyttet til digital markedsføring. Les mer om lignende temaer på min foreleser sin egne blogg: https://www.krokan.com/arne/

Uventet endring

De siste to årene har nok vært krevende for de aller fleste, på grunn av pandemien som overrasket oss alle. Samfunnet har måttet tilpasse seg viruset og det har blitt gjort store endringer. Dette med lockdowns og justeringer av hvordan vi gjør ting. Vi har måtte holde oss unna venner og familie. Konserter og festivaler har blitt avlyst. Selskap hvor man tidligere har møtt sine nære har blitt kansellert og veldig mange har brukt mye tid alene. Det er en trist situasjon som rammer mange hardt.

Min studietid

Jeg begynte å studere markedsføring og salgsledelse, høsten 2020. Covid-19 kom til å ha en innvirkning på min hverdag som student, dette var jeg klar over. På den andre siden var jeg ikke forberedt på hvor mye og hvor lenge viruset skulle holde samfunnet stengt. Kort tid inn i mitt første semester ble online-forelesninger dominerende og vi sluttet å møte opp på skolen. Jeg var heldig at jeg fikk en kohort gruppe på starten av året som jeg kom godt overens med. Selvom jeg ikke kjente mange i klassen, hadde jeg et par stykker jeg kunne henvise meg til om jeg trengte hjelp eller lurte på noe.

Selvom jeg sjeldent så mange av mine medstudenter følte jeg meg aldri ensom. Studieåret 2021 var det nemlig mange av mine venner som begynte å studere i Oslo samtidig som meg. Dette kompiser jeg har kjent i mange år fra mitt hjemsted, Kragerø. Dermed hadde jeg alltid noen jeg kunne snakke med og finne på hyggelige ting med. Uten dette ville nok jeg hatt et helt annet syn på hvordan pandemien har rammet meg selv. Jeg er nemlig en svært sosial person som har et stort behov for å tilbringe tid med andre. Dette gir meg energi og vilje til å prestere bedre. Det er dermed veldig kjipt å gå glipp av store deler av studentlivet, i formen av å treffe folk på skolen og videre har muligheten til å samles som en klasse.

Læringen

Jeg har alltid foretrukket å prøve å finne ut av ting selv, før jeg spør om hjelp. Dette fordi jeg får en god oversikt over hva jeg ikke får til og hva jeg behøver hjelp med. Det gir meg en viss kontroll over hvilke punkter jeg må fokusere mer på. Pandemien har gitt meg muligheten til å gjennomføre denne strategien, men jeg hadde heller ikke et valg. Når zoom ble implementert som en del av vår læring kunne det gå lang tid mellom hver gang jeg så mine medstudenter. Dermed ble det også naturlig å jobbe med skole alene. Jeg skulle så klart ønske at jeg traff mine klassekamerater mer jevnlig, både på grunn av det sosiale, men også fordi jeg liker tryggheten av å kunne få hjelp eller tips om jeg behøver det.

Mitt inntrykk

Selvom jeg syntes situasjonen er trist er det heller ikke noe jeg ville vært foruten. Det er spennende å se hva pandemien har resultert i, spesielt med tanke på skole og jobb. Det har blitt nødvendig å være effektive i formen av hjemmeskole og hjemmekontor. Selv er jeg fornøyd med resultatene jeg har fått på mine eksamener og jeg vil nesten si at jeg nå foretrekker å jobbe med skole ved bruken av zoom og hjemmeoppgaver.

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!